Koh Lanta

Vi kom til Koh Lanta i går ettermiddag etter en båt tur på to og en halv time. Vi hadde litt store forventninger til stedet da vi hadde fått anbefalt å reise hit, vi fant oss en bungalow nede med stranden, men ble veldig skuffet over tilstanden til stranden. Det var lavvann så vi kunne gått 100 meter ut mot havet uten og bli våt på beina. Det så forferdelig ut, mange steiner og områder så vi lett kunne kuttet oss opp under beina. Så ble ikke noe bading på oss her. Vi leide en scooter og kjørte rundt en time, inntrykket våres ble ikke akkurat bedre av det. Avstandene her er store og det er ikke noe som vekker følelser til paradis. Vi bestemte oss ganske kjapt i går kveld på at vi heller reiser ut på Koh Phi Phi på leting etter den perfekte standen. Kanskje vi treffer DiCaprio på the beach? Det tar rundt en god time med båt og det skal bli spennende å reise ut der. Vi har spist en bra frokost med egg og våruller, Wendy-Louise har fått tilbake matlysten så det er vi skikkelig glade for. Den siste tiden har vi reist så mye rundt at ryggsekken nesten ikke har blitt pakket ut, fordelen er at det er fort gjort å pakke å dra videre. 

Det merkes at vi har vært på tur i snart tre måneder, vi er blitt mye mer avslappet og selv med mye reiser så befinner vi oss i en avslappet tilstand. Vi kjenner jo selvfølgelig at vi savner mennesker der hjemme i Norge, men vi føler oss veldig heldige på tur.

 

 

 

 

 

 

 

Hva er ditt favoritt reiseminne og...?

Vi vil høre ditt favoritt reiseminne, men vi vil også høre hvor i verden du har mest lyst til å reise, og hvorfor?

Vi lager dette innlegget fordi vi håper å få inspirasjon til videre reising senere i tid. Og vi setter veldig pris på alle dere som leser bloggen vår. Å bittelitt ekstra til de som tar seg tid til å kommentere. Det er høydepunktet våres når vi sjekker bloggen.

 

Kom med tips og anbefalinger

Solen steker, vi ligger langflate på stranden, vannet er varmt og vi løper etter skyggen som forflytter seg med solens hastighet. Ihvertfall virker det slik. Det lyseblå vannet er skjønt, vi smører oss ofte, men likevel er det lett å bli solbrent i den sterke solen. 

Nå sover Wendy-Louise på rommet og vi sitter rett utenfor med babycall og laptop å skriver. Igår traff vi på endel flotte mennesker her i Krabi, men først må jeg nevne solnedgangen. Det er noe av det flotteste vi noen gang har sett. Vi var rett innom 7-eleven for å kjøpe noe snop og litt mat som vi skulle ta med oss ned på stranden. Da vi kom ut så så det ut som himmelen sto i brann. Vi fortet oss ned til stranden som bare var noen meter unna. (Vi bor forresten 3 minutter fra stranden). Når vi kom ned var stranden fullt av mennesker. Det må ha vært nærmere tusen stykker. Folk sto helt oppi hverandre for å ta bilder langs strandpromenaden. Den største feilen og for første gang tok vi ikke med oss telefonen ut, og det kunne vi angre på! Det var i dette magiske øyeblikket vi traff på to litt eldre Canadiske kvinner. Og vi tilbragte endel timer sammen med dem. De lurte på hvilke planer vi hadde, så vi sa at vi skulle til Koh Lanta, fordi det har vi fått tips om skal være en utrolig fin plass. De bestemte seg spontant for å bli med, så vi reiser sammen inn til Koh Lanta imorgen. Senere på kvelden satt det noen svensker å grillet utenfor rommet våres, så vi ble sittende å prate endel med dem og. (Wendy-Louise sov og vi hadde babycallen med oss ut). Og vi fikk faktisk en etterlengtet boks med snus av dem!

En av grunnene til at vi vil reise er for å kommunisere med mennesker vi ellers ikke hadde kommet i kontakt med hjemme. Vi elsker at dere kommer med tips og anbefalinger og vi hører på dere. For eksempel nå så har fått noen kommentarer og privat meldinger om plasser vi bør dra til. Vi synes dette er kjempegøy og vi skal prøve å reise inn på de stedene som folk anbefaler oss så langt det lar seg gjøre.

Godnyhet: Vi har klart å halvere ukes bedsjettet vårt denne uken her, og det synes vi er veldig gøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vakre omgivelser

Herlighet, nå er vi ikke langt unna paradis på jord. Vi er blitt veldig glade i Thailand og atmosfæren dette vakre landet har. Naturen er storslagen og strendene er nydelige. Jeg vil ikke påstå at Krabi er bedre en Koh Tao, ikke i det hele tatt, men det var så deilig og komme tilbake til Thailand. Maten er bedre i Thailand en Malaysia og prisnivået er en god del lavere, ikke at Krabi er det billigste stedet og være i når det gjelder penger. Været er veldig skiftene, men heldigvis er det sol og varme på dagtid, og når kvelden kommer regner og tordner det. No er vi vel på et skikkelig turist område som heter Ao Nang, det er faktisk deilig og treffe litt folk fra vesten av og til. Vi fortsetter med å ta ting på sparket, når vi våkner bestemmer vi oss for om vi skal bli eller reise videre, det er en deilig frihet å leve på den måten. Ryktene om at det er vinter hjemme i Norge har nådd fram til oss i Thailand, da er det ekstra deilig å drikke en kokosnøtt på en sandstrand i naturskjønne omgivelser som fungerer som balsam for sjelen. Det har vært godt over 30 grader i dag, men vannet er enda varmere. Det er ikke lenge vi klarer å sitte på stranden før vi må ned og ta oss et avkjølende dykk. Ja, selv om vannet virker varmere enn på land så er det avkjølende og få litt vann rundt kroppen. Wendy-Louise bare elsker å bade, det gjør vi også.

Vi er blitt godt vant til den lokale maten, særlig den vi får på gaten, det er blitt et høydepunkt og komme til steder som har natt marked. Da bruker vi god tid å spasere opp og ned å smake på alt det gode de har og tilby. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

'

10 timer Nord

Heisann. Nå har det gått et par dager siden vi postet noe innlegg. Vi har vært mye på farten og reiste 10 timer med mini van igår. Først dro vi til Penang og håpte på at vi skulle trives bedre der. Men vi gjorde ikke det og uten scooter er alt så mye vanskeligere. Malaysia er mye dyrere enn Thailand, og det var med på å gjøre tilværelsen en smule ukoselig. Vi lever på et ganske så stramt budsjett.

Da vi var ute å gikk en tur på morgenen igår, tok vi en enstemmig avgjørelse på at vi var ferdige med Malaysia og vi skulle reise til Thailand. Så spontane som vi er så dro vi "hjem" å pakket, bestilte Uber og dro til George Town. Der kan man ta mini van til Thailand. Tilogmed til Bangkok.

Vi kom frem 12:08, de hadde kjørt for 8 minutter siden. Desverre... Robert gikk inn på kontoret for å høre med dem da vi så at det ikke gikk flere før neste dag. Og de snudde faktisk og kom tilbake for å hente oss. For en fantastisk ting å gjøre.

Heder og ære til Wendy-Louise som er så utrolig flink. Hun bare smiler og er glad og hun finner seg i alt mulig. Hun har det bra der vi er, alltid. Klager aldri, og igår hadde vi mistet smokken i tillegg. Imens vi hadde tresmak i rumpa så koste Wendy-Louise seg i sitt eget sete.

Så, hvor er vi egentlig? Man kommer vel langt på 10 timer? Vi er i Krabi <3

Trakk lapp om neste destinasjon

I går reiste vi videre fra Malacca, eller mer korrekt så reiste vi nordover. Vi hadde egentlig bestemt oss for å reise over til Indonesia, men forandret planene i siste liten. Det var veldig vanskelig å bestemme seg om hvor vi skulle reise, så vi bestemte oss for at vi skulle trekke lapp. Vi skrev ned fire alternativer, brettet bitene og la dem i et krus. Wendy-Louise fikk æren av å trekke og det ble Thailand. Vi har jo nettopp vært der, men grunnen til at Thailand var et alternativ var fordi vi har blitt invitert i et Thai-bryllup til en veldig god venn fra USA, og vi har veldig lyst til å klare å komme i bryllupet hans som er den 7.desember. Vi drar nok til Laos eller Kambodsja etter det.

I går ble vi sittende på en buss opp til et sted som heter Ipoh (som er nord i Malaysia). Det var seint når vi kom fram så derfor måtte vi finne et sted å sove rimelig fort. Vi gikk rundt omkring på denne lille plassen og prøvde å finne et billig sted og sove, noe som ikke var veldig lett. Det første stedet vi gikk på synes vi var for dyrt, men etter og ha sett hva de andre hotellene hadde å tilby gikk vi tilbake igjen her. Da var det billigste rommet utsolgt så derfor måtte vi kjøpe et dyrere rom.

Vi spiste oss et par pizza før vi gikk i seng. Bussene her nede er helt fantastisk, faktisk mye bedre enn langdistanse bussene hjemme. Vi betalte vel 150 kr for alle tre på en fem og en halvtime busstur. Det er god plass i bussene og setene er store og veldig behagelige å sitte i. Det er også god plass til bagasje.

Idag skal vi reise inn til "gamle" byen Ipoh, etter hva vi har sett på bilder så gleder vi oss til det. Nå pakker vi sammen det lille vi pakket ut igår også går turen ut på leting etter billigste transport. Mulig det blir buss.

Melaka Zoo

Elise:

Da har vi vært i dyreparken her nede. Vi følte at det var på tide at vi gjorde noe Wendy-Louise synes var gøy, så derfor gjorde vi dette. Jeg tror ikke vi hadde gjort det vist det ikke var for henne da vi er litt imot dyreholdet her nede. Altså, dyreparken er kjempestor, men tigerne bor på en 5 meter lang plass. De har ingenting rundt seg, kun litt tak over hodet og et klorestativ. Dette var bare et eksempel da, for alle dyrene har liten plass. Gøy å se på dyr, men ikke så gøy når dyrene ikke har det så greit.

Vi har lekt, tatt bilder og matet elefanter. Kjempemoro med elefantene, de var overlykkelige når de skulle få mat. Hele kroppen danset og vaiet. Det ble vi alle svært godt humør av.

Vi så forresten strutsen gjøre fra seg. Og det skal jeg love dere, at når en så stor fugl gjør det så ville du heller ønske å ikke ha sett det. Der lærte jeg noe nytt selv. Vi trodde den skulle føde i øyeblikket, men så kom jeg på at de legger egg. Hehe må le litt her jeg forteller dere om det. 

Inngang kostet 50 kr for meg og Robert, Wendy-Louise var gratis som vanlig og det dyreparken ligger ca 25 minutter med bil ifra byen. Det er lav sesong nå så det var nesten ingen i parken, og alle restauranter/Kafeer var stengt.

Beklager vist bildene ligger litt hultertilbulter. Vi har et utrolig tregt nett her, så det er et himla styr med de bildene, men jeg har prøvd så godt jeg kan her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Melacca - En historisk by

Denne flotte byen i Malaysia står faktisk på UNESCO's verdensarvs liste. Byen er ca 2 timer fra Kuala Lumpur med buss, på vestkysten av Malaysia. Her er det en mye roligere atmosfære enn i hovedstaden. Byen har en utrolig rik historie og mange av bygningene er veldig gammel, noe som gjør at det blir spennende å gå rundt i gatene å kikke. I går var vi på en liten rundtur med en av de lokale "turist-sykkelene" som finnes i hopetall her. De skulle ta oss med til noen historiske bygg, selve sykkel turen varte i tre minutter så hadde vi visst det hadde nok vi heller gått selv, men veldig gøy for Wendy-Louise da. Byen er kjent for veldig god mat og det kan vi bekrefte.  Vi hadde oss en tur innom Hard rock cafe i går, men prisene var skremmende dyre så vi valgte heller å spise på en mye rimeligere plass. Vi opplever at Malaysia er litt dyrere enn Thailand så vi er litt i tenkeboksen på hvor lenge vi skal være i landet. Nå er vi ikke så veldig langt unna Indonesia og øy-hopping høres veldig fristende ut. Vi har funnet ut at vi trives veldig godt med kysten og da spesielt visst det er noen eksotiske vakre strender i nærheten. Uansett, vi skal videre imorgen, men Malacca har fortsatt noen flotte bygninger som vi har lyst og besøke. Dagen våres har vært veldig innholdsrik spesielt for Wendy-Louise, men det skal vi fortelle om i neste innlegg. Det var forøvrig veldig kjekt å komme i Krsby i går og vi fikk vite at det hadde vært det mest leste innlegget i går, veldig artig. Du kan lese innlegget her.

Nå er klokken blitt 18 her nede så da er planen å gå ut å suge til seg litt flere inntrykk før roen senker seg over oss.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kuala Lumpur Bildedryss

Her har dere et bildedryss fra hva vi gjorde på søndag. Vi har forflyttet oss endel på kort tid til nå, så da har det blitt litt mindre blogging. 

Hva synes vi om Kuala Lumpur? Det er en storby, virkelig. Så her trivdes vi ikke så alt for godt, men det har vært helt ok. Storbylivet er litt mer vanskelig på grunn av at det er så utrolig mange plasser å dra og det er litt vrient å finne seg en restaurant å spise på. Vi trives mye bedre i de litt mindre byene som denne vi er i nå. Malacca heter den. Vi har endel bilder vi skal vise dere fra byen senere, men nå er vi på vei ut av døren for å gå i dyreparken.

 

I Kuala Lumpur finnes det et gratis busstilbud som tar deg med igjennom hele byen. Byen er veldig stor, så det finnes flere ruter og man skal følge et fargemønster for å komme deg dit du vil. Dette fungerer veldig bra med et kart og noen ved siden av deg å spørre. Noe som er veldig positivt her nede er at om du trenger hjelp med noe som helst så nøler dem ikke med å hjelpe.

 

 

The Kuala Lumpur Tower:

Dette er et kommunikasjons tårn i byen, og når det ble bygget i 1995 så var det det tredje høyeste kommunikasjons tårnet i verden. Idag er det nr 7. Tårnet er åpent for publikum, og inne finner du restauranter og en utrolig 360 utsikt over hele Kuala Lumpur. Prisen for å besøke tårner var ca 100 kr per person, og da kunne vi være der i 15 minutter. Dette synes vi var ganske dyrt, men det er gøy å ha vært på en av de største turistattraksjonene i KL. Vi fikk også gratis inngang til et aquarium på stedet.

 

 

 

Sri Mahamariamman Temple:

Dette er det eldste Hindu tempelet i Malaysia, det ble laget i 1873 og du finner det i Kuala Lumpur. Tempelet er en flott arkitektonisk bygning som består av hundrevis av hindu guder, et utrolig fascinerende byggverk.

 

 

AQ:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPS: Jeg måtte ha meg en Tattis <3

 

Ha en fantastisk flott dag alle sammen. <3

 

Klager litt

Vi har virkelig blitt vant til de harde sengene her nede. De er faktisk veldig deilig å sove på, men i natt har jeg sovet utrolig dårlig. Wendy-Louise er jo syk, så hun våkner mye. Vi har en dobbeltseng med én dyne, og Robert er glad i å ha den for seg selv. Jeg våkner når dynen går av meg, er skikkelig avhengig av å ha dyne. Aircondition er det eneste vi har for å få frisk luft da vi ikke har vindu. Og den luktet gammelt askebeger. Tror vi skal sove der en natt til uansett. Hotellet er ganske koselig. Rain forest, heter stedet. Vi skal få ny dyne og de skulle prøve å fikse lukten.

Ellers er det fint her i Chinatown. Jeg synes det er utrolig spennende å oppleve. Gatene er fulle av butikker og boder, de som jobber er menn og i motsetning til Thailand så kommer de løpende ut med komplimenter her for å prøve å få deg til å kjøpe noe fra dem. Men for all del, vist du stopper og snakker med noen av dem så er det utrolig vanskelig å avvise når de omtrent ber på sine knær om at du handler noe fra dem.

Alt som er nytt her er litt vanskelig. Sånn som å finne mat, spesielt til Wendy-Louise. Men slik er det alltid, man må tilpasse seg.

Det blir nok ikke noe scooter leie her nede ettersom at de lokale fraråder oss på det sterkeste å la være på grunn av at trafikken her nede er veldig farlig. Angående farlig, så er atmosfæren og alt her nede mye mer annerledes enn i Thailand. Det er et muslimsk land og jeg må passe på klesvalg for å vise respekt. Både for dem og meg selv. Vi kan ikke gå ute på kvelden og vi må passe ekstra godt på Wendy-Louise her.

Jaja, akkurat nå sitter jeg faktisk å blir tatovert, så jeg skriver med en hånd. Robert og Wendy-Louise kommer snart, og da skal Robert tatovere seg. Hvem, hva og hvor får dere høre mer om senere.

Ha en flott dag.

Chinatown

Vi reiste fra hotellet i Thailand kl 0830 idag, alle var spente og vi gledet oss til å reise til et nytt og fremmed land. Det er alltid en spesiell følelse når man reiser til et sted vi ikke har vært før. Flyturen gikk veldig greit, den tok omkring en time og 30 minutter.

Vi visste at Chinatown var veldig sentralt i Kuala Lumpur og derfor bestemte vi oss for å finne et sted å sove i nærheten av det området. Fra flyplassen tok det en time å kjøre til hotellet vi bor på. Når vi kom fram så var alle veldig trøtte, meg (Robert) og Wendy-Louise sovnet litt i bilen. En veldig stor forskjell fra Thailand til Malaysia er stemningen. Malaysia virker mer travel. Vi føler at vi må passe litt mer på her enn vi trengte i Thailand, både når det kommer til verdisaker og Wendy-Louise. Så lenge man er bevisst, påpasselig og tar forholdsregler så går det nok veldig greit. Vi trengte ikke mange minutter før storby følelsen kom snikende inn over oss. Her er det mange mennesker hvor enn du snur deg, skyskraperne runger høyt over bakkeplan og uansett hvor vi snur oss så er det noen som har noe å selge.

Som sagt så bor vi i Chinatown, ved siden av markedet og vi gikk direkte der på utforskning. Herlighet for et vanvittig stort strøk. Det var boder og selgere overalt. Jeg fant en Liverpool drakt som jeg måtte kjøpe meg. Kunne kjøpe den i to forskjellige kvaliteter på samme butikk, ganske vittig når man tenker over det. Etter å ha gått å sett litt rundt omkring fant vi en koselig kinesisk restaurant som vi gikk inn på. Maten var så som så, Elise likte ikke suppen hun bestilte, men jeg fikk såpass stor porsjon så vi delte bare den. Prisnivået virker litt høyere her enn i Thailand, men sånn er det alltid når man kommer til et nytt land. Det krever litt tilpassing, spesielt for oss voksne. Wendy-Louise er fornøyd uansett hvor hun er i verden. For en fantastisk egenskap det er. Håper det er noe hun kan ta med seg videre i livet. Forresten så er ikke vi så mye dårligere en henne, vi tilpasser oss bra vi også. 

Vi er veldig takknemlig for at vi har muligheten til og reise å oppleve verden, og mangfoldet det har å by på. 

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

 

Siste dagen i Thailand!

Ja, da er siste dagen i Thailand et faktum, men heldigvis bare for denne gang. Byen som vi er i nå (Surat Thani) er rimelig kjedelig, de fleste som kommer hit reiser videre iløpet av noen dager. Det er visst veldig vanskelig å leie scooter her, noe som har ført til at vi har holdt oss i gå avstand til plassen vi bor på.

På kveldene er det kvelds marked med mange boder som selger alt fra klær, sko og smykker til mat i alle varianter. Veldig fascinerende å se alt de tilbyr på disse markedene som finnes overalt i Thailand. Wendy-Louise er syk og med både rennende nese og øyne så er det ikke mye mat hun har lyst på, men hun er som vanlig i godt humør.

I morgen tidlig går turen videre til Malaysia, vi gleder oss utrolig mye til og oppleve dette fantastiske landet som er omtalt som et glemt paradis. I Kuala Lumpur er det mye kultur. Kinesere, indere og malaysiere lever side om side med stor variasjon innenfor trosretning, mat og levemåte. For oss som liker og oppleve forskjeller så er Kuala Lumpur en metropol. Etter det vi har lest er det som å reise fram og tilbake i tid.

Koh Tao var en fantastisk fin øy, spesielt for oss som liker å dykke. Vi har truffet mange fantastiske flotte mennesker der og en veldig spesiell hund. Hun kommer vi til å savne utrolig mye og det føles helt sykt at vi måtte dra fra henne. Jeg (R) og Maya knyttet et helt spesielt bånd og hun er en av de mest fantastiske vesener jeg noen gang har truffet. 

Imens jeg skriver dette innlegget løper Elise frem og tilbake å pakker og ordner alt klart til imorgen tidlig. Wendy-Louise sover og nå er det snart på tide å legge seg her da kl er 22.00. Men først skal vi se en episode av en serie vi nettopp har begynt å se. 

Malaysia here we come...

 

 

 

Jeg fikk Dykkersyke!

Ja, nå skal jeg (Elise) fortelle dere om hele dykket der ting nesten gikk galt! På mandag hadde jeg deep dive, og da skulle vi dykke ned på 30 meter. Sykt kult å dykke så dypt, men også litt skummelt første gangen. Da vi var kommet uti vannet og var på vei ned så hadde jeg litt problemer med å få blåst ut presset i ørene. Derfor gikk vi sent ned slik at jeg ikke skulle få noen problemer. Når man dykker så er det viktig å ofte holde seg for nesen og presse/blåse ut slik at proppene forsvinner. Vist man ikke gjør dette så kan man få veldig vondt og tilogmed sprenge trommehinnene på grunn av det kraftige trykket som oppstår når man går dypere. Så lenge man gjør det ofte så er det ikke noe problem.

Nede på 30 meter fant vi et sted med sand så vi kunne sitte på kne. Instruktøren min Katie, hadde med seg en boks Cola og et sugerør. På grunn av høyt trykk på 30 meter kunne vi åpne boksen og drikke innholdet under vann. Colaen forblir i boksen. Det var faktisk utrolig artig.

Man kan ikke oppholde seg for lenge på 30 meter, da man bruker mye mer luft og på grunn av det høye trykket. Så når vi hadde drukket litt cola alle sammen så var det på tide å dra. Vi (Meg, Robert og Katie) hadde alle dykker klokker som måler tid og alt for oss.

Plutselig følte jeg at jeg ikke fikk nok luft og jeg sjekket hvor mye luft jeg hadde igjen flere ganger, det var masse luft i tanken, jeg trakk pusten dypt, men følte at luften var vanskelig å puste inn og at den ikke var frisk. Jeg roet meg ned med å tenke at jeg hadde alt jeg trengte. Så begynte armene og bena mine å føles nummen, det prikket og jeg mistet mye følelse i kroppen. Både Robert og Katie var foran meg, og under vann så bruker man tegnspråk for å kommunisere med hverandre. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at alt var bra, da jeg plutselig kjente at pannen min ble iskald, jeg ble svimmel, følte meg ruset og alt rundt meg ble uklart og merkelig. Da signaliserte jeg om at noe var galt og jeg ble ganske redd. På 30 meter kan man ikke bare svømme opp, så man må holde roen og ordne det der. Vist man skal opp så må man gå veldig sakte og stoppe på 5 meter i 3 minutter, som et safety stop. Vist ikke så kan man få decompression sickness, og det kan være veldig farlig. Går man tom for luft eller har lite luft og partneren din ikke er i nærheten så kan man svømme opp som et nødstilfelle, men dette skal unngås vist det ikke er absolutt nødstilfelle.

Jeg holdt på å få panikk, så tok jeg et valg om å ikke få det. Katie og Robert kom bort til meg, lurte på hva som var galt. Jeg signaliserte at jeg ikke visste hva som var galt, men jeg var svimmel og det prikket i hele kroppen samt at noe var galt med hodet mitt. Jeg hadde bestemt meg for at visst jeg besvimte så ville de redde meg. Så det bekreftet virkelig min tillit til dem begge to, og det hjalp meg beholde roen. Vi svømte forsiktig opp noen meter. Det hjalp litt, så kom det tilbake. Vi svømte opp litt til og da hjalp det.

Etter safety stoppet, når vi kom opp så var bena mine fortsatt litt nummen. Vi kom opp på båten og forhørte oss om hva som gikk galt med meg. Og jeg hadde fått Nitrogen Narkose, eller dykkersyke. Det er ikke så mange som får dette og det var ikke noe jeg gjorde galt, men mest sannsynlig var det fordi jeg pustet for mye for dypt. Da jeg ikke følte at jeg fikk luft. Jeg var kvalm en god stund på båten og meldte egentlig avbud mot å dykke mer den dagen. Etterhvert følte jeg meg bedre og ville prøve å fortsette på neste dykk. Og det er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde! For jeg ble ganske nervøs for å dykke igjen.

Neste dykk var på et skipsvrak fra andre verdenskrig. Jeg hadde gledet meg sykt til dette dykket, men før vi gikk ned så var jeg redd for at jeg ville få dykkersyke igjen. For vraket var på 30 meter. Men det gikk kjempebra, og jeg fikk sett noen helt vannvittig store fisk der nede. Nå er jeg helt trygg på å dykke igjen, og jeg tar dykkersyken min med et smil og en verdifull erfaring. For nå vet jeg hva jeg skal gjøre om jeg får det eller noen andre jeg dykker med får det. Jeg vet åssen det kjennes ut og det er jeg glad for. Så dagens motto er: Gi aldri opp, om du møter motstand, gå mot den. Da vil du ende opp med en seier for deg selv.

Taifun, storm, evakuering

Hva har vi gjort de siste dagene? Jeg har vært veldig redd. Er vi fremdeles på øya?

På fredag fikk vi en varsel fra ei polsk venninne her nede. En varsel om at det var en heftig storm på vei rett mot Koh Tao. En Taifun! Dette gjorde meg veldig redd med tanke på at Koh Tao er en veldig liten øy midt ute på havet og at vi har Wendy-Louise. Robert var som vanlig rolig, men det ville jeg ikke finne meg i. Han var nesten ferdig med Dive master og jeg med Advanced. Så vi avtalte at vi skulle bli ferdig til mandag (igår). Dette klarte vi heldigvis, så vi tok natt båt til Surat Thani igår kveld. Jeg må si at det var en super behagelig måte å reise på. Det tok totalt 8 timer og vi sov hele veien. Båten så ut som en lastebåt der hele forparten var til biler og bakdelen besto av to etasjer med køyesenger. Vi lå helt på toppen og fikk veldig gode plasser. Først ville de at vi skulle dele en 90 cm seng på alle tre. Det hadde blitt umulig så vi ble nødt til å si ifra. Da fikk heldigvis Robert sin egen seng ved siden av meg og Wendy-Louise. Pris per person var ca 200 kr. Men Wendy-Louise var selvfølgelig gratis.

Når det kommer til den polske familien vi har blitt kjent med, så er de allerede kommet seg til Malaysia. Så langt bort fra stormen som mulig på kort tid.

Robert har forresten mistet tlf sin i bakken da han kjørte scooter. Det regnet så tlf ble våt og nå virker den ikke. Det er han som har hatt et bra nok kamera til bloggen å nå bruker vi min tlf med et knust kamera, så da blir ikke bildene så gode. Beklager dette, vi jobber med saken.

Flybilletter i boks/Tiden står stille

Da har vi bestemt oss for å reise videre, men ikke før den 3 november. Det skal bli kjekt og reise videre å få nye inntrykk og opplevelser. Helt ærlig så vet vi ikke så mye mer enn akkurat destinasjonen for øyeblikket, men mange har mye fint og si om landet. Vi skal til hovedstaden i Malaysia, Kuala Lumpur.

Har ikke vært på bloggen de siste dagene fordi nettet har vært nede store deler av døgnet. Dagen i dag har vi tilbragt på stranden, Wendy-Louise er som en fisk der hun svømmer rundt og koser seg. Det har vært kjempe varmt idag så vi ble liggende i vannkanten for å kjøle oss ned. Det er rundt 30 grader i vannet, kjempe deilig. Det er ikke så mye jeg (R) er på stranden siden jeg dykker så og si hver dag, men idag var det veldig deilig.  Det er ett år siden Kongen døde og han ble kremert og begravd i dag, hele Thailand står stille. Hele denne måneden har det vært mye seremonier for å hedre den Thailandske kongen, alle nettsidene i Thailand er svart/hvitt for å vise at de sørger, bilder av han er å se overalt, folk har gått kledd i svart for å vise sin sorg og det har vært forbud mot å spille musikk. Så hele denne måneden har det vært stille, ingen musikk, ingen alkohol og disko (for dem som liker det). Det er fantastisk og se hvor glad de var i kongen sin, han var en fantastisk person som var høyt elsket av alle. Man skal trå veldig varsomt om man skal snakke om kongen her nede, vist du sier noe upassende om han så kan du bli fengslet. Så strengt er det. Kongen døde den 13.oktober 2016 og kroppen hans har vært fryst ned i den fineste kisten som er mulig å få tak i. Idag ble han hentet ut, kremert og begravet. 

Alt er stengt idag, absolutt alt. Alle butikker og restauranter, dykkersjapper og hoteller. Alt. Det er fordi alle har reist til Bangkok for å være med i begravelsen.

Jeg skal ha siste eksamen i morgen på Divemaster studiet, det skal bli deilig å bli ferdig med den teoretiske delen av kurset. Elise og Wendy-Louise er blitt forkjølet så det har gjort at Elise ikke har fått avsluttet sitt advanced kurs. Hun fortsetter til mandag og skal få det unnagjort. 

Vi håper dere har hatt noen fine dager der hjemme i Norge.

 

Typisk mygg og...

Mygg er overalt, inne, ute, under bordet, bak deg, foran deg, over og under deg. De er noen blodtørstige jævler, rett og slett. Myggen har ikke plaget oss så alt for mye, vi har kanskje et par stikk i døgnet. Wendy-Louise har nesten ikke hatt noe faktisk. Kanskje fem stikk på 2 måneder. Heldigvis, hehe. Stikkene klør veldig, spesielt på natten, så vi er veldig glade for at det ikke er mer. Både for vår del og spesielt for hennes del. Vi sprayer oss jevnlig med myggspray på kroppen, og det virker bra. Men et sted vi ikke sprayer er i ansiktet og selvfølgelig fikk jeg et stikk på leppen som har hovnet opp og gjør kjempe vondt. Ikke nok med det så har jeg fått skikkelig vondt i halsen. Det er som sandpapir med blodsmak. Føles ut som hele halsen min er hovnet opp. Og jeg som skulle fortsette dykkingen idag. Tror ikke de lar meg dykke, men kanskje. Vi får se, tror jeg skipper det uansett og venter til jeg er blitt frisk.

Ellers så sto vi opp kl 06:45 idag også har vi vært å spist frokost på 7-eleven, kjørt litt også nå er vi restaurant. Jeg prøver å spise noe varm suppe, og jeg har kjøpt strepsils. Håper på å bli bedre.

Flyttet

Solen steker virkelig idag, det er nesten vindstille og svetten renner. Jeg (Elise) har fått vondt i halsen. Mulig på grunn av airconditionet. Foreløpig er det bare halsen, og jeg håper det forblir bare slik og at det forsvinner. Vist man er forkjølet så får man ikke lov til å dykke. Men så lenge det kun er halsen min som er problemet så går det fint. Idag har mesteparten av morgenen gått på å lete etter et nytt sted å bo da vi hadde utsjekk idag. Vi letet ganske lenge og fant ut at vi bare leide rom på Simple life (de vi dykker med). Det koster 120 kr natten her, og det går fint, alle vi kjenner henger jo i restauranten her. Vi tenker at vi skal vøre ferdige med øya og starte reisen mot Malaysiaom en uke, men vi får se.

Kl er 16:30 her, og jeg har sovet dupp sammen med Wendy-Louise. Rommet vi har fått ligger i andre etasje over dive shoppen. Vi har fått rommet i hjørnet, det er stort og fint og har utsikt til restauranten/baren. Vi la oss for å sove kl 1, og da vi våknet etter et par timer sto solen å stekte inn på rommet. Jeg er sikker på at det var 45 grader der inne. Nå skal vi bytte rom da heldigvis når Robert kommer fra dykk. Vi leier uten aircondition da det er billigere. Nå er det helt uutholdelig å være der oppe, så da sitter vi heller i baren å ser på film å spiser pølse. Vi har heller ikke kjøleskap. Uansett er det et fint rom, det er rent, har eget bad og det viktigste, en seng. :)

Neste reisemål

Jeg er utslitt i ryggen av å ha båret Wendy-Louise mye i bæreselen, så når Robert kommer hjem fra dykk idag så skal jeg ha meg en massasje. Nå sover lille tuppa, så da tenkte jeg at jeg skulle benytte sjansen til å finne reisealternativer. For nå er det bare 14 dager til vi drar ut av landet. Vi er usikker på om det blir Malaysia eller Indonesia. Alt jeg søker på av fly er dyrt og det er noen selskaper som man absolutt ikke skal fly med. En del er faktisk svartelistet i EU. Så jeg søker og søker. Den billigste metoden å reise på er jo med natt tog, tror jeg. Så det skal jeg høre med Robert om. 


Har du noen idee? Erfaring kanskje? Vi skal reise fra Koh Samui til enten Kuala Lumpur eller Bali. 

Jeg er overlykkelig!

For noen fantastiske dager det har vært! Jeg har virkelig overgått frykt og utfordret meg selv mye. Jeg har badet, lekt, vært igjennom en rekke tester, dykket, hoppet og kost meg. Igår hadde jeg examen i Open Water kurset jeg tok, og jeg besto med glans. Eller ja, jeg synes det var bra. Fikk 43/50 riktige, så jeg er godt fornøyd med det. Så etter mine to siste dykk så har jeg nå fått dykker sertifikat. Hurra! Nå kan jeg dykke ned til 18 meter sammen med Robert alene vist jeg vil. Neste kurs for meg er Advance kurs, og det gjør slik at jeg kan dykke ned til 30 meter! Før så var jeg nervøs før hvert dykk, men nå har jeg blitt såpass komfortabel at jeg nesten ikke kan vente til å dykke igjen. Jeg var også redd for å dykke veldig dypt, men nå gleder jeg meg til å dykke dypere. Husker dere at jeg var så redd for den masketesten i bassenget? Da jeg måtte sitte på bunnen, ta av meg masken og puste igjennom regulatoren? Det gjorde jeg igår på 13 meter! Og det gikk kjempebra! Jeg var bare litt nervøs. Bittelitt. Nå er jeg ikke det lenger. Anyway, spør meg om dykking. Jeg har kjempelyst til å svare på spørsmål om dykking. 

Her er noen bilder :)

 

 

 

 

 

 

Vårt nyeste kjøp. Vanntett sekk.

 

Kjekkasen min <3

 

Robert og de andre på båten sa at jeg måtte hoppe fra andre etasje på båten og at det var endel av kurset mitt. Det var bare to og en halv meter eller noe. (Jeg hadde ikke gjort det frivillig, selv om jeg visste at de tullet med meg) 

Haha, jeg er så klovn. Og jeg hoppet med et hyl.

 

 

For å teste om jeg var en god svømmer så måtte jeg svømme rundt båten to ganger. Robert var så snill å ble med på den første runden.

Jeg vil anbefale alle å dykke. Det gjør ikke noe om du synes det er skummelt. Etter dette kurset så har du fått så mye mestringsfølelse at alt vil føles gøy og enkelt etterpå. Jeg er forelsket i en verden under vann. <3

 

Spurte om å få undertøyet til en fremmed

Da nærmer jeg (Robert) meg sluttet på divemaster kurset og i den forbindelse så måtte alle kle seg ut og gjøre mye rare ting. Vi hadde blant annet en konkurranse der vi måtte samle inn diverse. Vi hadde ikke lov til å kjøpe, så vi var avhengig av hjelp fra "alle" vi møtte. På listen over ting vi måtte samle inn var det undertøy, det fikk vi tak i på en vittig måte. Konkurransen var på tid så vi måtte være veldig utadvent for å få samlet inn alle tingene. Undertøyet fikk vi av en kar som satt å spiste på en restaurant med kjæresten. Vi spurte han pent om vi kunne få undertøyet hans, så han gikk inn på toalettet og tok av det han hadde. Dette lo vi godt av alle sammen. Det at jeg nærmer meg DM gjør at oppholdet her på skilpadde øya snart er over for denne gang. Selv om vi har hatt en fantastisk periode her så blir det godt å få litt nye inntrykk og opplevelser. Øya er såpass liten at folk hilser når vi går forbi nå, og vi blir godt kjent igjen nesten overalt. Det er veldig kjekt. Været har vært helt fantastisk de siste dagene og høye temperaturer er vi blitt godt vandt til. En annen ganske interessant opplevelse jeg kjenner på er trangen til sterkere may. Ofte så har jeg lyst på sterk mat nesten som et sug. Nesten som med sukker bare at det er chili. 

Når det kommer til dykking så er det mye workshops og det er veldig gøy. For øyeblikket holder jeg på med assistanse også er jeg med en instruktør som har open water kurs. Det neste jeg skal begynne på er assistanse av et advanced kurs som er neste steg etter open water kurset. Jeg lærer mye av å se hvordan andre instruktører jobber. Som DM lærer du en del om å lære vekk basic skills. Det eneste som er kjedelig er at nesten hver dag blir whale-shark observert av andre dykkere, veldig gøy for dem, men veldig kjedelig å gå glipp av det.

 

Magisk solnedgang på Koh Tao idag, slik ser det ut nesten hver kveld.

Pannang curry til 20 kr, helt utrolig godt og anbefales på det sterkeste.

 

Temaet for utkledningen er Disney. Kan dere se hvem jeg er? Jeg vant faktisk konkurransen for best kostyme og Elise har hjulpet godt til.

Litt av hvert fra de siste dagene

Nok en dag i Paradis. Dagene går i ett, men ingen dag er lik den andre. Hver dag skjer det ting og vi koser oss i den fargerike hverdagen. Det nærmer seg avreise. Hvor skal vi? Hva skal vi? Hvilket land velger vi? Og hvordan skal vi komme oss dit? Det skal dere snart få høre mer om, men ikke idag. Planleggingen er utrolig moro, men den går veldig sent. Vi tar friheten vi har til å ta veldig mye som det kommer. Vi har våre ideer.

Til dette bildet skal dere få en litt morsom historie. Kvelden før bildet ble tatt så dro Robert en tur i butikken for å kjøpe noe vann da vi var tomme for det. Da han kom tilbake så hadde han glemt nøkkelen i scooteren med tenningen på. (Når du tar ned støtten så skrur motoren seg av automatisk). Dette merket vi ikke før dagen etterpå og når vi kom ned så var scooteren helt tom for batteri. Ved siden av parkeringsplassen ligger Cliffview café. En som jobber der (Coco) kom for å hjelpe oss. Men batteriet var helt flatt. Han hadde et helt nytt batteri i scooteren sin som vi fikk låne. Han byttet om på batteriene, men det passet ikke desverre. Han forklarte oss veien til et sted der vi kunne få ladet batteriet. Vi tenkte som så at vi heller skulle trille scooteren tilbake til utleiestedet og forklare situasjonen. Kanskje de bare ga oss en ny scooter. Etter at vi hadde prøvd å starte med nøkkel og manuelt så dro vi. Jeg (Elise) gikk tilbake til rommet og hentet vognen også gikk vi. Det er et lite stykke. Ca 25 minutter å gå.

Da vi kom dit hadde de akkurat stått opp og åpnet. De fleste her nede bor i butikken/sjappen sin for å spare penger. Mannen som var der så ikke så glad ut når vi forklarte uhellet vårt. Han kom bort og begynte å tråkke på starteren manuelt, også fikk han det til. Og som du sikkert vet så lades batteriet mens du kjører, så scooteren ble satt på understøtten og speeden på full guffe. Etter en stund var det klart for oss å overta scooteren igjen. Vi satte ifra oss vognen der for øyeblikket også dro vi for å spise frokost. Litt av en lærepenge vi fikk oss der, og for å si det sånn at det er ingen av oss som glemmer nøkkelen i scooteren no mer.

Robert sitter klistret til benken foran storskjermen for å se Liverpool kamp. Han går aldri glipp av en kamp, og jeg tørr si at Liverpool er en av de  største kjærlighetene han har i livet. Fotballen er en veldig viktig hobby han har, og den tuller vi ikke med. Når det er kamp så legges alt til sides også er det fullt fokus. Andre ville kalt han en stor fotballidiot. Men jeg synes det er gøy, og han er så skjønn.

Vi har lenge vært på leting etter DEN restauranten med DEN maten, og nå har vi funnet den. Su Chilli heter den og de har kjempe god mat. Nå har vi vært der 3 ganger. Første dagen spiste vi no kjøtt og chilli greier, Wendy-Louise spiste ris og innbakt ost og skinke. Vanskelig å forklare egentlig, men hun likte det veldig godt. Hun spiser mye bedre fortiden, sover lengere og er mye mer glad. Så mulig det var lite søvn som var problemet når hun var så umulig.
Andre gangen spiste vi kebab pizza, og den var helt sinnsykt god. Og tredje gangen, som var igår og som dere ser på bildet, spiste vi litt forkjellig. Wendy-Louise spiste pizza og ris, meg og Robert delte 3 forskjellige retter. En spicy duck filet (den var ikke så god), en marinert grillet svinekjøtt (den var god), og en pannang curry med svinekjøtt (favoritten). Vi er veldig fornøyde med denne restauranten. Servitørene gir utrolig god service, det er billig, de smiler og er glade hele tiden (etter erfaring så er ikke det å forvente her nede), og de snakker veldig godt engelsk. Så vi har gitt den godt med tips.

Du har ingen rettighet til å ta liv!

Jeg (Elise) vil bruke litt av tiden min på å snakke om noe jeg synes er veldig alvorlig. Om et liv, om en skjarm, om retten til å leve.

Har ikke alle skapninger en rettighet? Eller er det vi som mennesker som bestemmer hvem som skal leve og dø? Det er jo mennesker som styrer verden.

Man kan jo snakke om alles liv, men i dette innlegget vil jeg snakke om et liv som alt for mange tar forgitt. De formerer seg raskt, de kan være din beste venn eller et lite problem for deg dersom du ikke har tatt ansvar. Er det da riktig å drepe, når det egentlig var din egen feil at problemet oppsto? Hva gir deg retten til å herske over et annet sitt liv på den måten? Overhodet?

Folk dumper dem i grøften, kaster dem på vannet, hiver dem i søpla, slår dem ihjel og knekker nakken på dem. Forstår du hvilket liv jeg snakker om?

Igår kveld da jeg skulle legge Wendy-Louise og Robert var på trening, så skjedde det noe forferdelig rett utenfor rommet vårt. Plutselig hørte jeg små kattelyder fra noen kattunger. Det må ha vært 4-5 stykker. Jeg tenkte for meg selv at jeg skulle gå ut å se på dem fra verandaen, etter at Wendy-Louise hadde sovnet. Gud, så koselig med små baby kattungelyder. <3 Jeg klarte å tenke så fint og skjønt om dem i et lite minutt, også hørte jeg et stort smell! Lyden var som om det var en stor slegge. Den traff ikke bakken, men kattungene. Jeg hørte kattungene skrike høyere og mer villt. Og etter ca 10 kraftige slag så var det helt stille. Ingen lyd, ingen kattunger som klynket. Jeg vitnet til dette, og jeg stokk veldig. Jeg lå i sengen og tenkte, jeg var i sjokk. Hvorfor gjorde han det? Var det fordi han ikke kunne ha kattungene? Prøvde han å gi dem bort? Dyreklinikken er gratis her nede. Jeg mener, kunne han ikke sterilisert katten? Eller levert kattungene til adopsjonssenteret for katter? Jeg er så lei meg for dette. Vist de bare kunne fått en sjanse.

Jeg var skikkelig redd!

Ok, la meg (Elise) fortelle dere om den fantastiske, men også utfordrende dagen min. Jeg har tidligere idag fortalt dere at jeg skulle begynne i bassenget med Open water kurset. Og det gjorde jeg. Men først så måtte jeg lære meg å skru av på alt utstyret. Dette måtte jeg gjøre 5 ganger. Det var ganske kjedelig, men jeg forsto hvor viktig det var, fordi jeg ble mye flinkere hver gang og lærte meg rekkefølgen ganske fort. Da dette var gjort så tok vi på oss alt, for så å dra ned til bassenget. 

Dagens dykk besto av en rekke øvelser og skills som jeg måtte lære meg. Noen var veldig enkle, mens andre var litt mer vrien. Den ene øvelsen jeg måtte gjøre var skummel synes jeg. Jeg smilte fra øre til øre, men så ble ting litt mer alvorlig for min del. Øvelsen besto av at jeg skulle sitte i bunnen av bassenget, fylle masken min med vann, får så å ta den av. Jeg kunne puste igjennom regulatoren min og jeg skulle sitte der i 1 min, også skulle jeg ta på meg masken og blåse vannet ut med nesen min under vann. Grunnen til at jeg gruet meg så fryktelig, og da mener jeg fryktelig, var tanken på at jeg ikke har badet så mye med hodet under vann uten å holde meg for nesen de siste årene. Og jeg var redd for å sluke masse vann med nesen. Jeg var redd for å ikke klare det. Når denne øvelsen nærmet seg så fikk jeg vondt i magen, ble litt kvalm og alt inni meg bare fortalte meg at jeg skulle trekke meg fra denne øvelsen. Jeg ville ikke gjøre det! Jeg skalv faktisk. Jeg har alltid vært ei tøff jente som ikke har vært redd for stort, men så skjedde det noe i livet mitt som klarte å ta knekken på meg. Skikkelig knekt var jeg, og jeg har brukt lang tid på å bygge meg opp igjen. Jaja, det skal jeg fortelle dere om en annen dag. Poenget mitt var at jeg bestemte meg rett før øvelsen begynte under vann at jeg måtte klare det. Vi trenger utfordringer og vi trenger å pushe oss for å utvikle oss, sant? Så jeg tok meg sammen, fylte masken min med vann og tok den av. Ett minutt gikk, jeg tok på masken og blåste ut vannet. Voilla! Jeg klarte det! Jeg er så stolt av meg selv for at jeg gjorde det! Så er jeg veldig glad for at Robert var der og vitnet til det hele. Han er min hverdagshelt og min bestevenn. Elsker han så høyt. <3 Ps, han var skikkelig sexy i vannet idag. Likte godt at han kunne alt, mens jeg ikke kunne noe av det, så han måtte vise meg litt. Det var litt sånn som man ser på film når en mann skal lære en fin dame å slå golf, hehe. Han er assistent for meg under Open water, fordi det er noe han må gjøre for å bli dive master. Det at han demonstrerte alt for meg, gjorde meg mye tryggere.

Øvelsene fortsatte og det var veldig gøy. Jeg ble bare mer og mer komfortabel, og nå kan jeg godt gjøre den skumle testen flere ganger, uten å være redd. Heldigvis.

Imorgen så skal Robert ha eksamen, så vi skal utsette de neste dykkene mine med ên dag. 
Ønsk Robert lykke til imorgen. Stor dag <3

PS: Vi brukte våtdrakt i bassenget. Det var iiiiskaldt vann!

Open water - Elise

Endelig, da er dagen her hvor jeg skal starte mitt Open Water dykker sertifikat. Egentlig så begynte jeg litt igår da jeg har endel videoer og oppgaver som skal gjøres. Det fortsetter jeg med nå idag. 2/5 videoer har jeg sett, så det er bare å få kommet igang. Wendy-Louise er i barnehage idag, det synes hun er veldig gøy.

Robert er på morgen dykk idag, så når han kommer tilbake så skal vi ta turen i bassenget sammen med instruktøren, Katie. Grunnen til at jeg har ventet helt til nå med å begynne, er fordi Robert trenger å assistere et open water kurs. Så jeg tenkte det ville være moro å gjøre det med meg.

Skal prøve å ta så mange bilder jeg kan, også skal jeg fortelle dere alt senere. Men nå må jeg sette igang med oppgavene mine.

Ha en fin morgen enn så lenge <3

Spørsmålsrunde/utfordringer

Lurer du på noe? Kan være om reisen vår, om oss, om barn på reise, om forholdet vårt eller alt imellom himmel og jord egentlig. Utfordre oss gjerne. Og da mener jeg med ting vi kan gjøre. Vær gjerne anonym om du vil det også.

Nå er det nok!

Elise: Dagene går, dagene er de samme, dagene kommer, dagene er kjedelige, dagene er gøy.

Hvilken situasjon er jeg i der jeg kan klage på dagene? Jeg vet jo knapt hvilken dag det er.

Jeg har sagt det før, og det begynner å bli lite å finne på her på øya. Det går mest i det samme hver dag, og i rutiner for Wendy-Louise. Som er veldig viktig. Jeg klager ikke, eller jo jeg klager litt. Men samtidig så er jeg så utrolig heldig! Hvem vil ikke ha kjedelige rutiner på en øy, midt på havet i sørøst Asia? Det vil jeg, og det er ikke så lenge igjen til vi fortsetter vår store reise. Noe jeg gleder meg til. Jeg er takknemlig for denne muligheten. Jeg lever luksus, jeg spiser alle mine måltider på restaurant. Bør jeg ikke være glad for det? Jo, det er jeg, men sannheten er at jeg savner å stå på et kjøkken selv å lage mat. For det er noe jeg liker veldig godt. Jeg har tenkt på en ting, en setning som har stor betydning. Hva fikk vi da vi valgte å reise? Og hva mistet vi? Jo, vi mistet endel komfort og trygge rammer da vi reiste, men vi fikk mer frihet. Vi ofret komfort og fikk frihet.

Idag tidlig dro jeg og Wendy-Louise på frokost alene da Robert måtte ha litt teori på diven. Jeg spiste en falaffel wrap, og Wendy-Louise fikk french toast med karamel, banan og sjokolade.

Ellers så har vi tilbragt endel til på rommet idag. Vi har sovet i 2 timer nå midt på dagen, og nå skal vi ut å møte Robert og Maya. Ikveld er det Liverpool-Manchester United. Og kampen skal vi se sammen. Gleder meg, det blir kos <3

Jeg er lykkelig! Jeg er heldig!

SUB YOGA

Jeg gjorde det! Min første yoga time. HURRA! 

Min aller første yoga time, på surfebrett i vannet. Hvor kult er ikke dette? Dere ser meg med rød bikini på bildene. I midten sånn ca. 

Så lurer du på om jeg likte det? Jeg elsket det! Noen øvelser var litt utfordrende når det kom til balanse, men jeg falt ikke uti en eneste gang, og Robert synes jeg var flink (og sexy), he he. Jeg har lenge lurt på om jeg ville like dette, og jeg har hatt lyst til å prøve en stund. Mamma har blant annet prøvd å få meg med henne på timer hjemme i Kristiansand, men så har det aldri blitt noe av. Hun har alltid sagt at hun tror jeg ville like å gjøre yoga, og det hadde hun helt rett i. (Hun pleier å ha rett når det kommer til meg). Nå har jeg gjort noe som ikke hun har, så da utfordrer jeg henne til å prøve sub yoga. Utrolig gøy, men det er nok for kaldt å gjøre det i Norge nå, så da har hun fått en god grunn til å arrangere en yogatur til varmere strøk. Denne timen jeg tok nå kostet 112 kr og varte i en time. Dette er litt dyrt å holde på med hver dag, så det blir nok til at jeg prøver meg på en vanlig yogatime neste gang. 

Noen av bildene er litt dårlige da Robert måtte zoome inn endel og lyset forsvant etterhvert som solen gikk ned.

Her prøvde jeg å stå på ett ben, men det var ikke så lett.

 

Skilpadder og klassisk dans

For min (R) sin del så går mesteparten av tiden til studie og diverse workshops for å bli Divemaster. Veldig gøy, men også slitsomt. Dessverre så skippet jeg morgenbåten i dag og da hadde selvfølgelig alle sett en whaleshark. Heldigvis var jeg med på den andre båten og da så vi to skilpadder. Den ene var utrolig stor, faktisk den største instruktøren hadde sett på de seks årene hun har jobbet her nede, veldig gøy opplevelse. den veide nok noen 100kg og var faktisk mye raskere i bevegelsene en jeg hadde trodd. Som vi har skrevet tidligere så betyr Koh Tao skilpadde øyen, men de fleste skilpaddene er forsvunnet fordi mange spiste de før i tiden. 

Vi var nede på stranden i ettermiddag og da skjedde det noe utrolig morsomt. Det er nøyaktig 1 år siden kongen i Thailand døde, så de fleste går med svarte klær, og det er klassisk Thai musikk over alt i hele dag, for og hedre kongen. Når Wendy-Louise hørte den klassiske musikken balansert hun oppå et lite bord å danset skikkelig vakkert. Alle rundt begynte og filme å klappe, har aldri sett hun danse på den måten, nesten som hun har vært en klassisk danser i et tidligere liv. 

No er det leggetid for minstemann, selv skal jeg sitte noen timer å lese å gjøre oppgaver. Vi nyter fine dager og heldigvis er ikke regntiden noe merkbart. Det er stort sett sol og veldig varmt så ingenting og klage på. Håper dere har det fint der dere befinner dere. Innlegget ble ikke det lengste, men Elise skal fortelle om hennes gøye opplevelse i et annet innlegg som kommer.

Akro yoga på stranden

Dette er så sinnsykt kult, jeg fikk et par timer alene idag til å gjøre akkurat hva jeg ville. Da valgte jeg selvfølgelig å dra ned på stranden og sole meg og bade litt. Maya beach var stengt, men det gjorde ikke noe. Jeg slo meg ned likevel. På stranden var det ei jente som gjorde yoga alene i strandkanten. Jeg tenkte for meg selv at hun var sykt tøff og jeg digget at hun bare gjorde tingen sin. Uten å tenke på andre så gjør man det man liker. Slike ting ser man ikke så ofte lengere, så det beundret jeg. Plutselig så kom hun bort og spurte meg om jeg ville leke med henne i sanden. Hun ville gjøre akro yoga og da må man være to. Jeg ble med og vi hilste. Hun er fra Belgia, heter Elisa og har bodd på Koh tao i 7 år nå, driver sin egen dykker sjappe med kjæresten. Gud så kult, vi fant fort tonen og ble venner. Hun viste meg akro yoga. Gud så gøy det var. Hun har invitert meg til sub yoga ved solnedgang idag. Det er yoga som blir gjort på surfebrett i vannet. Det må jo være gøy, så det gleder jeg meg til.

Ellers så har jeg solt meg litt og smakt på kokosnøtt for første gang. Utrolig godt! Ble ganske overasket over hvor godt det var. Litt søtt og veldig forfriskende.

Lege, salong, mat

Dette innlegget skulle egentlig vært publisert for mange timer siden, men vi har hatt problemer med innlogging idag. Beklager dette.

Så, hva gjør vi før fuglene fiser? Idag sto Wendy-Louise opp kl 06. Det er tidlig her nede, vanligvis sover hun til 07-07:30. Vi sovnet veldig tidlig igår kveld. Etter vi hadde vært å spist et deilig måltid på en restaurant ved hovedveien som heter Hippo Burger, dro vi hjem. Eller først stoppet vi innom kafeen her nede og bestilte oss en brus hver. Vi valgte romservice fordi vi ikke hadde mer penger i sekken. Det ble enklere for oss at de skulle komme opp med brusen slik at vi kunne betale her istedenfor at vi måtte opp på rommet, hente penger for så å gå ned igjen også opp igjen. Hehe, kall oss late, men vi var faktisk helt utslitte. Vi dro opp på rommet og gjorde Wendy-Louise klar for sengen, men da vi alle la oss nedpå så sovnet vi alle sammen. Varmen slår oss helt ut her nede. Vi har hørt at det begynner å bli kaldt i Norge nå, og at vinterjakker og luer er hentet frem? Vi ser på snapchat at julekakene har ankommet butikkene, og julebrusen også?

Idag tidlig dro vi på 7-eleven og kjøpte frokost, vi spiste taost og pølse og drakk yoghurt melk og iskaffe. Etter det så måtte Robert til legen faktisk. Ikke noe alvorlig, han måtte bare ha en legeerklæring på at han var frisk nok til å dykke videre. De skal visst begynne på noen litt mer avanserte dykker oppgaver nå, så det er greit for oss alle at han er helt frisk.

Da vi egentlig skulle kjøre hjemover, stoppet vi ved en massasje salong, Robert fikk seg en massasje mens jeg ordnet håret. Jeg har jo kort hår, men veldig mye kort hår, hehe. Og det er veldig varmt! Så det er utrolig deilig å få en enkel frisyre. Derfor valgte jeg å få rotflettet hele håret. Betalte 200 kr, og det tok 2 timer. Veldig fornøyd. :) Jeg lurer på om Wendy-Louise også skal få noen fletter. Vil hun sitte rolig?
Vi får se, det er jo verd et forsøk ihvertfall. Nå sover hun duppen sin, også skal vi ut og muligens bade litt når hun våkner.

Ønsker dere en fantastisk strålende dag :)

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Exotictraveling

Exotictraveling

30, Kristiansand

Vi er en Familie på 3. Pappa (Robert), Mamma (Elise), Datter (Wendy-Louise) vi er 30,24 og snart 2 år. Denne bloggen handler om våres reise rundt om i verden. Tips, mat, steder, priser, våres erfaringer og opplevelser. Håper du vil like bloggen vår. Følg oss på Facebook for å få med deg når vi poster: Exotic Traveling. Instagram: Eliseelund

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits